mandag 29. oktober 2012

Strasbourg versus CIA

 
Bjørgulv Braanen har selvsagt rett når han i Klassekampens leder 20. oktober påpeker at partier først og fremst skal slåss for å vinne oppslutning for sitt syn gjennom den politiske prosessen. Det gjelder også hvordan vi skal få satt en stopper for USAs ulovlige overvåking av norske borgere, slik overvåkingsskandalen via den amerikanske ambassaden avdekka høsten 2010. Men hvorfor er det å påpeke at Norge ikke følger opp bestemmelser i norsk og internasjonal lov som ledd i arbeidet med å få slutt på dette så malplassert?
 
Braanen var selv for å bruke domstolene da han i lederen 21.01.2011 skrev: «Hvis ikke amerikanerne og deres norske ansatte er villige til å legge kortene på bordet, kan Norge måtte ta saken inn for retten, slik at de involverte blir tvunget til å forklare seg».
 
Nå løste til slutt amerikanerne agentene fra taushetsløftet. Men de la ikke fram mer enn at Østfold politidistrikt konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot dem. Nå har de bestemt at de også skal slippe unna økonomisk straff i form av skattekrav.

Rødt tar opp saken på nytt nå, når norske myndigheter, både på det rettslige og politiske planet, tydelig demonstrerer at de ikke har tenkt å gjøre noe med det som Braanen i samme leder fra 2011 pekte på som hovedsspørsmålet: «...hvordan Norge skal komme til bunns i saken, og klart og tydelig få markert overfor USA at denne typen selvtekt på norsk jord er uakseptabel».

Politisk har denne saken demonstrert at Norge fortsatt vil la USA få drive ulovlig overvåking på norsk jord. Det kan bare en sterk politisk opinion, som også har talsfolk inne på Stortinget, gjøre noe med. Men saken viser også at norske myndigheter gir blaffen i internasjonal rett som vi har underskrevet, som skal sikre norske borgeres rett til respekt for privatliv (Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8). Det må også skapes en opinion mot slik politikk. Men på samme måte som å bruke § 91a i Straffeloven for å skape opinion mot krenkelsen av norsk suverenitet, er det like legitimt å bruke artikkel 8 for å vise at norske myndigheter tillater fremmede makter å krenke norske borgeres menneskerettigheter.

I stedet for å bli bekymret over at utenlandske domstoler mener noe om norsk politikk i denne saken, burde Braanen heller bruke spalteplass på å få fram de politiske konsekvensene av norske myndigheters håndtering av denne spionasjeaffæren. Det burde være slik som Braanen avslutter lørdagens leder med, at “Det er Norge som han ansvaret for- og kan hindre – amerikansk overvåking på norsk jord”. Men slik er det jo dessverre ikke. Saken har vist at Washington og CIA har mer å si enn norske domstoler og regjeringen. Rødt har da ingen betenkeligheter med å ta Strasbourg med på laget for å legge press på norske myndigheter for at de skal trosse CIA.

Publisert i Klassekampen 20.10.2012.